Dag 24: Hvor skal vi sykle nå?

Sola skinte da vi våknet idag:) Men etter ca 42 min på sykkelen begynte det å regne. Men det var et lett sommerregn og varmt i luften, så det var egentlig ikke noe stress. Har bommet en del idag. Den verste var da vi syklet opp en 4 km lang bakke, og fant ut på toppen at vi bare kunne renne ned igjen. Det tok vi med svært godt humør, som alltid når vi tabber oss ut! Hadde en utsøkt lunsjpause i en vinduskarm i Kil. Selv om lunsjpausene våre varer i minst en time, er de for korte til at Tore skal få drite ifra seg før vi sykler videre. Derfor satser han alltid på at det dukker opp en do etter et passelig stykke på sykkelsetet etter lunsj. Han satset på det idag også, men det varte og rakk og ingen do. Stakkars Tore hadde et halvt brød, to karbonader, yoghurt og gryn, et halvt kilo druer og masse smågodt i magen. Alt dette lå nå og presset på i tarmene. Da vi endelig kom til en rasteplass med do, var ikke dette godt nok for Mette. Hun ville helst stå innendørs og vente mens Tore la kabel. Av erfaring vet hun nemlig at det kan ta en stund. Så vi syklet videre, for Mette så på kartet at det var en bensinstasjon sett borti hugget. Denne bensinstasjonen var nedlagt... On the road again! Men så, plutselig i det fjerne, kunne vi skimte en bensinstasjon. Et fantastisk skue for Tore. Han stormet inn på do, rev av seg hjelmen, refleksvesten, sykkelhanskene, regnjakken, vesten, ulltrøya og sykkelshortsen og satte seg fornøyd ned på den etterlengta doskåla. Idet han begynte å presse, rykket det til i dørhåndtaket... Det var blitt kø. Etter ca 10 sekund begynte personen å prate med en annen: køen hadde altså vokst, og Tore var slett ikke igang med dritingen. Han måtte få opp farten, noe som slett ikke passer for Tore sitt fordøyelsessystem! Han får stressmage av tidspress... Da Tore endelig var ferdig med sitt prosjekt og han gikk ut av doen, fikk han en følelse av å være som en gammel tysk bobil på E6: køen var milelang. Dagens etappe har i stor grad bestått av små berg-og-dalbane-veier som ligger mer eller mindre parallelt med E18. Det var ikke alltid like lett å finne fram på disse veiene, skiltingen var ikke særlig bra (enda en sak for sykkelpartiet). Men det var utrolig idyllisk langs disse veiene, og langt mer fredelig enn langs E18. Nå er vi i Arendal. Ute er det mørkt, vi savner midnattssolen! Info: Distanse 131,82 km, totaltdistanse 2752,6 km, maxfart 49,6 kmt, avgfart 17,0 kmt, tid på sykkelen 7t 45min 3sek, kalorier 6200. Puls: Tore max: 159, avg: 112. Mette max: 162, avg: 109.